.png)
Da Terese ble syk i 2001 - fikk sin fjerde kreftdiagnose - begynte hun å skrive dikt hovedsakelig for å holde venner og bekjente oppdatert om sin situasjon.Hun sendte sitt første dikt til Bergens Tidende og det ble der tatt inn på Debattsiden.
Etter hvert ble alle hennes dikt publisert på Debattsidene i B.T. og det resulterte i mange positive leserinnlegg fra mennesker som leste diktene hennes og fulgte med.
Terese skrev også andre dikt og var flink til å forfatte sanger til firmafester på arbeidsplassen, fødselsdags-sanger og bryllups-sanger etc.
GI GJERNE EN PENGEGAVE TIL MINNEFONDETS KONTO NR 3411 24 90304. Pengegaver går uavkortet til minnefondets formål.
Debattsiden BT 16.05.2001
I seksognitti det hendte,
jeg var kun en russejente.
Jeg kjempet og vant
en helvetes kamp, mot
kreften i hodet som
"ulmet og brant".
Ja nå var det slutt
med "cellegiftkrutt"
stråling og hårtap
- jeg var helt kaputt!
Man skulle vel tenke
at nå var det nok, men
noen ting slutter visst
aldri opp!
Kreften i tarmen
forundret de fleste,
det var i det år niognitti
det hendte.
En god medisin er
humor og smil,
latter og glede
ja det måtte til.
Jeg tok det nå fint
og alt gikk så bra,
nå var det over
- takk skal du ha!
Tusenårsskiftet var min
nye start...
helt til de da også fant
noe galt.
En spredning fra tarmen
til leveren min,
det var det nå som
presset seg inn.
Året er nå totusesnogen,
men kroppen den tuller seg
atter igjen!
Hva er det vel nå, som i
meg står på?
Siste måling den
skremmer jo store & små.
En vet ikke ennå, men
nå er det nok!
En gang så må vel den
kreften gi opp???
Jeg gir meg nå aldri,
ja tro meg på det,
de cellene der skal aldri få
fred!
Skrevet: Bergen 18.06.2001. Debattsiden BT 26.06.2001
Nå er det over
nå er det gjort!
Det fikk ikke hele,
men nå skal den bort!
Den ligger i hodet,
vil prøve seg nå
- Kom, jeg skal kjempe
jeg skal stå på!
Nå blir det stråling
nå blir det kamp.
Den skal jeg vinne
dog da med glans!
En sommer med
krig mot egen kropp...
Jeg har fått nok,
men gir dog ei opp!
Jeg er så takknemlig
slekt eller venn!
Jeg vet at du er der
min trofaste venn.
Hva skulle jeg gjort
uten støtten og trøsten?
Takk for hjelpen mot
den helvetes kreften!
Debattsiden BT 31.07.2001
Nå er jeg sliten
nå er jeg trøtt!
Kampen jeg kjemper
er jaggu ei lett!
En kur er forbi
og "pausen" snart
over.
Uken her hjemme...?
Vær stille jeg sover!
Min matlyst er borte,
og alt er et sl it.
Kreftene spares til
neste heat.
Kur nr. to den
kommer snart nå.
Lurer litt på
hvordan det skal gå.
Nå faller vel håret
jeg merker det nå!
Håret er tynt som
et lite strå...
Jeg skal ikke klage
De er nå så flink!
De er som små engler
som løper omkring.
Jobben de gjør
er nok slitsom og tøff,
og vi pasienter kan være
litt "røff".
Nå pakker jeg snart
en bag med litt klær.
Klar for ny omgang
mot kreften så nær...
Skrevet: Bergen 27.08.2001. Debattsiden BT 29.08.2001
Nå er det venting
nå er det stopp!
Giften i kroppen
den ga bare opp.
Mens legene grubler
og forsker på sitt,
så sitter jeg hjemme
å tenker på mitt.
Hva kan de gjøre
hva vil nå skje?
Vent til i morgen,
- da får du beskjed!
Svulsten den vokser
og kjemper imot...
ler mot oss "svake"
som lider - har vondt.
Vi sitter så tafatt og venter på svar.
I morgen så er
resultatene klar...
Debattsiden BT 08.09.2001
Jeg sitter i stuen
og tenker som så,
hva i all verden
gjør vi vel nå?
Det er ikke mer
som gjøres kan...
svulsten den vokser
der gang på gang
Min kamp er nå over
og slaget er tapt.
Behandling er stoppet
og kroppen er matt
Hva kan jeg si,
hva kan en gjøre?
Beklager min venn
jeg kan ikke svare!
Jeg blir aldri gift,
jeg får aldri barn...
tanken er jævlig,
men dog også sånn
Man glemmer så lett
hva livet er verdt...
- helt til man står der
fullstendig perpleks
Jeg får ikke nok
av venner og slekt!
Glemmer de aldri
for det de har vært!
Nå vil jeg reise,
oppleve mest.
Tar med min kjære...
Da får jeg det best!
Debattsiden BT 29.09.2001
Jeg vet der er flere
som undrer og tror...
Kanskje Terese forlater
vår jord...
Men vær du nå sikker
min godeste venn.
Jeg drar ingen steder
før kampen er endt.
Et kjøleskap fyllt med
"alternativ snack",
skal hjelpe å kjempe
til svulsten er vekk
Man kan alltid undres
om dette går an,
men vi er nok flere som
tror at det kan!
Hvis ingenting hjelper
og alt må si stopp ,
så tro ei da heller
at jeg har gitt opp.
Ja mye kan skje,
på "wops 1, 2, 3"
At jeg nok har tapt?
- Nei, si ikke det!
Min plan er nå aldri
å bare gi opp!
Men å kjempe for livet,
ja det skal jeg nok!
Aldri har legene sagt
til meg før; Terese det
neste som skjer er:
- du dør!
Vi alle har grublet
og tenkt litt på det...
men jeg kan vel ikke
gi opp kun for det?
Jeg føler meg bra
og lever normalt.
Venner og kjente,
de er over alt!
Takk du som leser
og følger med...
Jeg vet det er mange,
og herlig er det!
1
Debattsiden BT 30.10.2001
Tiden er kommet
der alle man spør:
Når skal du reise?
Nå syns vi du bør...
Jeg vet ikke lenger
når turen tar fatt,
for svulsten den vokster
og verker hver natt.
De prøver å stråle,
se hva de når,
Lindre den smerte,
se om det går.
Det ar mange uker
og jeg teller ned.
Men turen til østen
- den finner snart sted!
La strålemaskinen
få jobbe med sitt...
så kommer nok dagen:
- sånn litt etter litt.
Så når jeg skal reise, det vet ingen nå!
Men tiden kan ingen i verden få rå!